une nena mendoj se po kaloj ne depresion por ne heshtje...
Mendoj se po bie ne depresion. Para disa muajsh abortova spontanisht. Jam munduar ta kaloj. Deri diku e kalova,pata ngjarje ndodhi ne jeten time qe me ben ta harroj disi. Dhe pse ne cdo mom e kam menduar por kam then me vete \"okk Ema boll me mos mendo gjera jo te lumtura,ti je e lumtur\" Dhe besova shum qe tanime e kalova. Fillova te tentoj perseri per shratzani. Fillova pune. Nisa jet te re cdo gje nga fillimi.Prisja keto dit qe per 5 dit te me vijn periodat,ne fakt pergjigjen nese do isha perseri shtatzane apo jo. U zura me bashkeshortin per budalleqe ne fakt kto dit por pasi jam bere shume e ndjeshme nuk duroj dot as kur ai rri me fytyr ne ngrysur jo me tme bertase per ndnj gje. Plus kalova dit te keqe te pune sps shefja me ofendoi ne sy te kolegeve shum keq. Me e keqja qe une nuk ia ktheva dhe ajo vazhdonte. Derisa per pak sa nuk qava nga inati me veten pse nuk flet moj grua ithash vetes.Nuk po ngordh per buk.Po punoj vetem qe te mos rri ne shpi duke menduar per humbjen time.Kaq.Sidoqoft kte nuk ua thash as burrit. Dhe pas zenkes me te prisja qe ai tme vinte ne dhome dhe te flisnim per ate te cilen u zum por ai serdhi dhe u ndjeva shum keq shum vetem. Fillova te ofendoja veten...duke then vazhdimisht je deshtake je vecse deshtake.Ti nuk hy ne pune per asgje.Jeton kot.Nuk je e afte as te mbash fmin tat nbark,nuk je e afte ta besh burrin baba e prinderit gjysher. Dhe kam qare me ngasherim. Fryma mu mor koka filloi tu me dhimbt shum e syt nuk u shikonin me. Aq te fryr ishin ber. U qetsova pastaj per nje mom se kisha gati 1 ore qe vetem qaja me denes dhe mallkoja e shaja veten. Te paafte per asgje. U qetsova per vet faktin se u kujtova qe kisha tentuar per shtatzani dhe sduhet te stresoesha kaq shum. Me pas erdhi burri dhe ai kur me pa ashtu filloi tme qetsonte. Ok mbaroj ajo nate. Kur u zgjova ne mengjes isha ber pis. Me kishin ardhur periodat dhe pse ishte shume heret. Tani ajo shpres qe kisha mu shua.Jam mbyllur shum ne vetvete. Nuk dua te rri me njerez pervec burrit ose te rri me njerez qe jam e sigurt qe sdo hapin tema femijesh,shtatzanie etj. Sepse behem jashtzakonisht shum keq. Ne cdo fjal te tyre degjoj ne koken time \"Deshtake\" ndaj shmangem ndaj tyre. Por prob.eshte se po me keqkuptojn. Duket sikur un si dua apo ikan inat e nuk i duroj dot. Nuk me kupton njeri...askush. Ndjej qe po bie ne depresion vetem nga njerzit qe me rrethojne. Sps ne cdo mom kam te tilla shprehje : Uaa akm ti? Cpo pret? Iken mosha! Fillojn dhe te japin mend:tani filloni nisni fmijen mos prisni me etj etj. Te bejn dhe si te zgjuar sikur ne sdim ta ndertojm jeten e duhet tna japin leje dhe mend kta se cduhet te bejm...prandaj vetem i shmangem.Vij nga puna mbyllem ne shpi dhe vetem kaq. Do thoni perballu me realitetin. Jam munduar shum madje ama sme kupton askush. Se kuptojn qe mua ato fjale me vrasin shume. Ju lutem nje mendim nje keshille dicka cte bej si ta kalou kte gje?? Ndjej se po cmendem..uhhh o Zot