Vetbesimi
Pershendetje nena! Me falni ndoshta ju duket pak pytje palidhje por kisha pas deshir me mar mendimin tuaj. Nena kohve fundit hiq spo i besoj vetes nuk e di lendohem me nje fjal me te vogel filloj qaj nese me thit dikush diqka. Menjeher then se mos e kam gabim mos po flas gabim. E gjith puna sillet tek djali 10 muajsh 24 or i rri afer mundohem te mos qaj te mos vrahet sepse nuk durohen fjalt e vjerrive vetem nese nje ze te vogel e leshon ata do thon qka ka djali qka pk i ben dhe ma marin nga duart per ata shum mundohem qe ai te mos qaj. Por pi verej se kjo gje mua pom shkatron jam shummmm ne stres mundohem me zor ta mbaj djalin ne gjum sepse mua me shofin si fajtore nese sflen gat dhe pak grindet per shkak se ja kam hek djepin. Sot me burrin ishim duke lujt me djali dhe tani djali vetem po kapet neper gjera do vetem ne kemb te rri dhe i rreshqiten duart nga krevati nuk u vra por vetem qajti pak. Kunata ma beri si te ra duke qen aty ti. Oj nena ju lutem me keshilloni si ta shtoj vetbesimin qe mos tme lendojn fjalt e tjerve sepse po e sho qe vetem veten po e shkatroj. A jeni ndjeh edhe ju kshtu per fmijt tuaj. Me bani hallall e zgjata. Ju deshiroj shendet

